Etter å ha jobbet lite i ferien har jeg akkurat holdt ut med at mamma har steppet inn når det gjelder ferie og sånn. Men nå må jeg jobbe, og månedslønn er greit nok, men for å få den månedslønnen så må man jo jobbe i en måned? Derimot, når du ikke har jobbet, så må du låne fra din mor. I dag fikk jeg lånt 200 for å overleve, og dere skal vel tro det holder godt, men etter lunsj og middag ble alt borte. Og litt kaffe da, men det er livsnødvendig det og. Men det holder ikke for mer enn noe mat for meg i løpet av dagen. For Eva lyser på både bensin- og oljelampen! Ja, så er jo alt dette luksusproblemer, noe jeg må ha unødvendig godt, men når man bor i Bærum, går på skole lenger inn i Bærum, lever i Oslo og jobber lenger inn i Oslo, – og ikke minst på Lørenskog(!) – så går det mye penger i mat og transport. Ja månedslønnen holder for mat og transport, men når man ikke har fått månedslønnen, så er selv mat og transport hardt liv for en student på scooter. Sjekk ut utgiftene mine på 9 måneder under. Da snakker vi bare materials, uten kollektivtransport, uten bensin, uten å tenke på at jeg bruker 5000 i måneden på mat, penger til klær osv. Utenom turen til både Korea, København og Paris under 9-mnd.perioden også da, selvfølgelig. | Selv om det alt sammen virker unødvendig, så er jo kameraet brukt masse til jobb, Eva (scooter) har hjulpet masse, PCen så ekstremt absolutt, romoppussingen gjør det verdig å sitte her, iPhonen er en revolusjon i og med at jeg aldri har hatt noe bra mobil. Det er jo sånn at jo mer du har – jo mer kan du bruke og jobbe med. Hadde jeg hatt filmkamera hadde jeg vel drevet mye mer med film. At jeg har en scooter gjør så jeg kan jobbe i både Lørenskog og på Slependen, at jeg har iPhone gjør så jeg slipper å bære på pcen for å få med musikken, som i tillegg er en telefon.

de med rødt kryss foran er det jeg ønsker meg mot vår 2011